Undervisning for studenter innenfor helse- og sosialfag
Mennesker med spiseforstyrrelser både vil og vil ikke bli friske av sin sykdom. Spiseforstyrrelses-symptomene er til hjelp i et vanskelig liv. Livet uten muligheten for å døyve eller unnvike problemene med å spise for lite eller for mye, ta ulike midler, kaste opp eller overtrene, kan derfor være altfor skremmende. Pasientens ambivalens er utfordrende for dem som skal hjelpe. Å hjelpe helsearbeideren til å bli trygg og unngå å skjemmes for egen utilstrekkelighet er viktig - både for at helsearbeideren selv skal like hverdagen på jobb, men også for at de kan være gode rollemodeller for pasienter med mye skam.
Undervisningen vil bestå av en blanding av faktakunnskap og bruk av fiktive pasienthistorier som presenteres sammen med bilder med ulike kunstuttrykk som er hentet fra klinikken. Rollespill vil være aktuelt ettersom kommunikasjonsferdigheter skapes ved prøving og feiling. Tid for studentenes egen refleksjon er en selvfølge. Jeg vil legge vekt på den viktige posisjonen man kan ha som støttespiller uten selv å være terapeut.
Jeg ønsker å undervise for elever og studenter på alle nivåer og for alle utdanningsveier innenfor helse og sosial, tannhelse, ernæring og fysisk aktivitet. Opplegget vil selvfølgelig skreddersys for den enkelte målgruppen.
Ulike undervisningsoppdrag;
Høstsemesteret 2023: 1. amanuensis Anne-May Teige, barnelege Johannes Rolin og jeg har gjennomført et helt semester med fordypning i kun fedme/overvekt og spiseforstyrrelser hos barn og unge på Masterstudiet i Helsesykepleie på Universitetet i SørøstNorge. Studiet er samlingsbasert med fysisk oppmøte (53 studenter, inkludert ca 25 studenter på "innpass"). Vi startet undervisningen med en hel dag der vi bare fokuserte på studentenes egne fordommer, tanker og følelser i møte med denne pasientgruppen. Derfra har vi gått videre med å møte pasienter, pasientorganisasjoner og selv holdt fredag alene eller sammen. Eksterne foredragsholdere som er nært på klinikken, har også fått undervist. Hele tiden har vi fokusert på hvordan finne barn og unge som har et vanskelig forhold til mat, kropp og trening. Videre har vi jobbet med å utvikle evnen til å møte ungdommen på en åpen og fordomsfri måte der kombinasjonene av omsorg og direkthet sammen gir muligheter for å identifisere dem som trenger helsesykepleierens hjelp. Gjennom utstrakt bruk av rollespill har vi kommet langt i prosessen, en prosess som er livslang. Til og med eksamen ble gjennomført med rollespill. Kandidatene fikk utdelt ulike oppdiktede caser der studentene i grupper på fire, spilte ungdommen, pårørende og helsesykepleier. I tillegg hadde en student observartørrollen som styrte refleksjonen på eksamenen. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra studentene. Kvaliteten som studenten viste på eksamen, overbeviste oss at vi hadde valgt en god tilnærming til stoffet.
Eksempler på andre steder jeg har undervist: Master i sykepleie ved Høyskolen i Østfold, Master i Helsesykepleie Universitetet i SørØstNorge, Tannlegestudiet og tannpleiestudiet ved Universitetet i Oslo, Videreutdanning innen psykisk helse VID Oslo, Vestby folkehøyskole og Kropp og Selvfølelse UiO, Grunnkurs 3 LisLegeUtdanning for barne og ungdomspsykiatre.
Referanse for undervisning: Barne og Ungdomspsykiater Siri Sandvik, overlege Nordfjord BUP tlf 92643963 eller siri.sandvik@helse-forde.no
Undervisning innenfor psykiatrisk helsetjeneste
Terapeutens kjennskap og bevissthet om kroppslige og psykiske konsekvenser av en spiseforstyrrelse kan være avgjørende for et godt terapiforløp. Å kjenne til de farlige kroppslige komplikasjonene er opplagt viktig, men det er også andre grunner til å være opptatt av somatikken. Endring av kroppens utseende med påfølgende anatomiske, fysiologiske og hormonelle endringer, vil kunne gjenspeile noen av pasientens problemområder på det psykiske plan. Viten om ulike former for kroppsjekking, endring i spiseadferd og sykdommens store innvirkning på hverdagen vil ikke bare være kilder til viktige temaer i terapien, men vil også gi terapeuten en faglig trygghet i møte med pasientene. Ved åpenhet om sykdommens innvirkning på hverdagen, vil man kunne avdekke behov for sykemelding eller andre ytelser fra NAV samt behov for tilrettelegging på skole eller arbeidsplass. Å jobbe med at pasienten er villig til å ta imot slik støtte, kan være avgjørende for en vellykket behandling og tilfriskning. Helhetlig tankegang rundt pasienten er av stor betydning.
Temaene over har engasjert meg spesielt i alle årene jeg har jobbet som fastlege og som overlege på Spiseforstyrrelsespoliklinikken. Jeg ser derfor ekstra fram til å kunne fortsette å undervise om nettopp dette.
Undervisning for allmennleger
Som fastlege over mange år har jeg erfart at pasientene sjelden forteller at de har en spiseforstyrrelse. De kommer gjerne med diffuse problemstillinger som slapphet, konsentrasjonsproblem, søvnproblem, treningsskader eller frustrasjon rundt egen vekt eller stoffskifte. Da gjelder det å være åpen for andre sammenhenger og finne tidspunktet da det er trygt nok til å tenke høyt om at det handler om en spiseforstyrrelse. Neste skritt er å jobbe for en tillit som gjør at pasienten ikke uteblir og at han eller hun på sikt ønsker å gå i behandling.
Fokuset vil være hvordan forstå en spiseforstyrrelse, hvordan kommunisere med den syke og hvordan motivere og holde ut selv om alt tar mye lenger tid enn man som hjelper skulle ønske. Rollen som fastlege i et behandlingsteam og hvordan ta vare på seg selv i møte med disse pasientene, vil være en opplagt del av undervisningen.
Halvdagsundervisning for eksempel under årsmøter i lokallagene vil være en fin anledning for en forelesning.
Undervisning for organisasjoner og lag
Undervisningsopplegget er beregnet på ledere og medarbeidere som ikke selv er helsearbeidere. Tilbudet er vanligvis to undervisningsbolker á 45 minutter pluss pause, gjennomført på dagtid eller kveldstid. Det vil bli satt av tid for refleksjoner og spørsmål for dere i organisasjonen.
Tilbudet kan også utvides til et eller flere møter med konkret veiledning om vanskelige situasjoner spesielt for deres organisasjon.
Temaer i undervisningen:
-
Hvordan forstå en spiseforstyrrelse
-
Hvordan kan spiseforstyrrelsessymptomene «hjelpe» den syke
-
Komplikasjonene av de ulike spiseforstyrrelsessymptomene
-
Hvordan den sykes skam og utrygghet kan påvirke den som vil hjelpe
-
Fallgruver i møte med personer med spiseforstyrrelser
-
Hvordan oppmuntre til medisinsk faglig hjelp for den som har eller kanskje har en spiseforstyrrelse